Det Norske Akademis Ordbok

drukning

drukning 
substantiv
BØYNINGen; drukningen, drukninger
UTTALE[dro`kniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til drukne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
kvelning som skyldes at munnen og nesen kommer under vann slik at lufttilførselen til lungene blokkeres
SITATER
  • Halvdan Svartes drukning og hauglegging på Ringerike
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
     | jf. hauglegge
  • de svømte rett utover, overmodige, husket de utallige advarslene mot krampe og plutselig drukning, snudde så innover og stanset et stykke fra land, der de så vidt kunne stå
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • dødsårsaken var drukning, det har vi endelig fastslått
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2 
medisin
 respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske
SITATER
  • det er større sjanse for å overleve en drukning uten hjerneskade om man har fått vann i lungene, hevder [overlegen]
     (Aftenposten Aften 15.12.1987/19)
  • drukning har tre mulige utfall: døden, sykelighet eller ingen konsekvens
     (sml.snl.no 10.07.2015)