Det Norske Akademis Ordbok

drikking

drikking 
substantiv
BØYNINGen; drikkingen
UTTALE[dri`k:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til drikke, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å drikke
 | jf. kaffedrikking, øldrikking
EKSEMPEL
  • spising og drikking
2 
inntak av alkohol (i større mengder)
SITATER
  • der var ikke andet end slaassing og drikking og vand og brød med dig
     (Vilhelm Krag Baldevin 27 1925)
  • å kutte ned på drikkinga [på kvelden] fordi du vet at du skal kjøre morgenen etter
     (Linn Strømsborg Roskilde 92 2009)
  • drikkingen gjorde meg egosentrisk
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 156 2021)