drible
verb
MODERAT BOKMÅLdriblet, driblet, dribling 
preteritum
driblet
perfektum partisipp
driblet
verbalsubstantiv
dribling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri`blə]
ETYMOLOGI
fra engelsk dribble, avledet av foreldet drib, sideform
til drip 'dryppe', grunnbetydning 'bringe ballen dryppvis fremover'
BETYDNING OG BRUK
1
idrett, især fotball
føre ballen fremover med små spark, forbi motspiller(e)
SITATER
-
beina eier ikke ro, lengter etter fotballsko, lengter etter mål og dribling
-
jeg gjorde alt riktig, tapte nesten ingen dueller, løp, taklet, slo pasninger, dempet, skjøt, driblet, ropte, kjeftet, bante, brølte(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
-
jeg dribler og finter, kommer meg løs, men misser skuddet totalt(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
drible av
komme seg forbi (motspiller(e)) med ballen, uten å miste
den
-
han driblet av to mann, inne i feltet, og sendte en rask ball til Platini, som sto aleine
2
basketball
føre ballen ved å sprette den i gulvet