drengelig adjektiv FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[dre`ŋ(ə)li] ETYMOLOGI av norrønt drengiligr; jf. dreng og suffikset -lig BETYDNING OG BRUK arkaiserende mandig ; uforferdet ; kjekk EKSEMPEL drengelig ferd SITAT han var fuldvoksen mand og saa drengelig ut (Sigrid Undset Kransen 92 1920)
