Det Norske Akademis Ordbok

hang

hang 
substantiv
BØYNINGen; hangen
UTTALE[haŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk, til verbet hangen 'henge', grunnbetydning 'noe som henger (ned)'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller poetisk
1.1 
om trærs bladverk
 | jf. bladhang, løvhang
SITATER
1.2 
skråning
; (utoverhengende) stup
SITATER
2 
vanemessig (uheldig) lyst eller tilbøyelighet (til noe)
SITATER
  • denne usalige hang til spirituosa
     (Henrik Ibsen De unges forbund 15 1874)
  • et litet hang til fusk og feighet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 356 1920)
  • ellers er det maaske et hang hos mig med fremmedord
     (Knut Hamsuns brev I 80)
  • sønnene hennes … hadde også denne samme hangen til ordspill
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 387 2009)