alrune
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alrunen, alruner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alrunen
ubestemt form flertall
alruner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alru:`nə], [a`lrunə]
BETYDNING OG BRUK
navn på flere arter med menneskelignende røtter i planteslekten Mandragora i søtvierfamilien, som ble brukt til trolldom eller
i folkemedisin, og som man mente kunne opptre som et besjelet vesen
SITATER
-
ned bag steen og mose graver [min sjel] sig som en rod, som en klingrende alrune
-
da buldrer, da stiger det op mod sky: alrunen – alrunen var gæst i vor by, alrunen var ude med rænkerne
-
jeg finner lett tilbake til alrunen, trylleroten
-
her i byen kan man få kjøpt eliksirer som er komponert av bulmeurt, alrune og et ekstrakt av den gamle oslo-muslingen