doyen
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; doyenen, doyener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doyenen
ubestemt form flertall
doyener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[doaje´ŋ:]
BETYDNING OG BRUK
den som har høyest ansiennitet (i et diplomatkollegium)