dekan
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dekanen, dekaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekanen
ubestemt form flertall
dekaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deka:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Dekan, fra middelalderlatin decanus 'fører for ti soldater, leder for
ti menn', senere også 'forstander for
ti munker'; avledet av latin decem 'ti'; jf. suffikset -an
BETYDNING OG BRUK
2
religion, om utenlandske forhold
geistlig med oppsynsmyndighet over prestene innenfor et
distrikt (under biskopen)
3
utdanning
valgt eller ansatt leder for et fakultet ved et universitet
eller en høyskole
| jf. dekanus
SITAT
-
vi drev aktiv lobbyering overfor dekanen for å skaffe barokkspesialister som gjesteprofessorer(Eivind Buene Allsang LBK 2012)