Det Norske Akademis Ordbok

dekanus

dekanus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dekanusen, dekaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekanusen
ubestemt form flertall
dekaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deka:´nus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin decanus; se dekan
BETYDNING OG BRUK
utdanning
 valgt eller ansatt leder for et fakultet (ved et universitet eller en høyskole)
 | jf. dekan