dovne
verb
MODERAT BOKMÅLdovnet, dovnet, dovning 
preteritum
dovnet
perfektum partisipp
dovnet
verbalsubstantiv
dovning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`vnə]
ETYMOLOGI
avledet av doven
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
dovne seg
ikke orke å ta i under arbeidet
; late seg
; drive dank
| jf. doven
SITATER
-
den som vil dovne sig ugen tilende, vil Gud ingen sabbath derovenpaa sende
-
Lisa lå på en madrass og dovnet seg utenfor campingvognen(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
-
[reinflokken] dovner seg i formiddagslyset(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
2
dovne seg
SITATER
-
jeg bare døser og dovner hele dagen igjennem(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–68 72)
-
[mor] var ikke tilat spøge med, når jeg dovnede tiden væk i drømmerier ved klaveret
-
du har drevet og dovnet alle dine dage
-
[hesten] tar sig ut, når den om våren rusler og dovner i haven
-
overførtstraalende hav, som nu vugger derute … dovner i lysglade drømme og smyger dig frem mellem klipperne
3
om kroppsdel
miste følelse
; bli doven
| jf. sove
SITATER
-
fingrene dovnet
-
hendene holdt på å dovne bort i kulden(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
dovne av
1
om kroppsdel
miste følelse
-
[jeg] vinka så flittig at handa mi holdt på å dovne av
2
om bevegelse e.l.
avta i kraft og styrke
; stilne av
-
havbrisen dovned av ind ved alle land
-
alle stærke rygter udenfra blev stille og dovnede af
4
om drikkevarer
miste sin friske smak (og kullsyreholdighet)
; bli doven
SITATER
-
Jer vin ei dovner
-
brus dovner saa lidelig fort, det er inga smak i denne limonaden naar brusingen gaar tur den
-
dovnede ølslanter