Det Norske Akademis Ordbok

doven

doven 
adjektiv
BØYNINGdovent, dovne
UTTALE[då:`v(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dofinn; beslektet med døv
BETYDNING OG BRUK
som ikke gidder å ta i og bruke sine krefter
; lat
; tiltaksløs
; dorsk
SITATER
  • otte munke skal synge og bede for mig i kapellet inat. Hav øje med dem; der er dovne svende iblandt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 81 1872)
  • [grisungen] var mett og doven
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • jf.
     
    [hun] setter kapselen i [kaffe]maskinen, hører de dovne lydene idet den vekkes opp
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 142 2018)
1.1 
makelig
; lat
SITAT
  • det var en sommer med varme, dovne dager
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 185 1979)
1.2 
preget av dovenhet
SITAT
  • et dovent samleie
     (Helene Uri Hålke 205 2016)
1.3 
som adverb
 langsomt og bedagelig
SITATER
  • tunge bølger løfter sig og synker dovent sammen igjen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 195 1929)
  • «da går jeg.» Hun lettet hånden dovent til avskjed
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
om kroppsdel
 som er dovnet av, blitt følelsesløs
EKSEMPLER
  • foten min er doven
  • jeg er doven i foten
om drikkevarer
 som har mistet sin friskhet, særlig sin kullsyreholdighet
EKSEMPEL
  • dovent øl
SITATER
  • Askeladden lurte med sig [til niste] et par havrelefser og en doven øltaar
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 84)
  • mine egne klær ligger i en mørk bylt og lukter kald røyk og gammel parfyme og dovent øl
     (Axel Jensen Ikaros 29 1957)
  • [han] tok en slurk doven Tuborg
     (Morten Jørgensen Kongen av København 223 1997)
  • [jeg] drakk den siste skvetten av doven cola
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 514 2009)