Det Norske Akademis Ordbok

doning

doning 
substantiv
BØYNINGen; doningen, doninger
UTTALE[do:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av don med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 kjøretøy
; kjøreredskap
SITATER
  • hun var alene i den lette doning og kjørte selv hesten
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 160 1923)
  • bra doning det derre, hørte han bak seg
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 42 1984)
  • han ankom i en smal vogn med tak av tre … Den fine doningen ble trukket av fire hester
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • nedkjørt Renault med motor som har luftinntak på bakskjermene. Doningen vil bryte sammen etter femti mil
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
  • etter mye mekking på verkstedet om kveldene fikk han doningen til å gå
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)