dolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dolken, dolker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dolken
ubestemt form flertall
dolker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dålk]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. tysk Dolch og norrønt dálkr 'nål, dolk'
BETYDNING OG BRUK
kort, som regel toegget støtvåpen
SITATER
-
en kort, arabisk dolk i skinnslire
-
attentatmannen presset dolken i sitt eget bryst og segnet om