Det Norske Akademis Ordbok

dolk

dolk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dolken, dolker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dolken
ubestemt form flertall
dolker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dålk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. tysk Dolch og norrønt dálkr 'nål, dolk'
BETYDNING OG BRUK
kort, som regel toegget støtvåpen
SITATER
  • attentatmannen presset dolken i sitt eget bryst og segnet om
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
  • en kort, arabisk dolk i skinnslire
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)