Det Norske Akademis Ordbok

doktorere

doktorere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdoktorerte, doktorert, doktorering
preteritum
doktorerte
perfektum partisipp
doktorert
verbalsubstantiv
doktorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåktore:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin doctorare 'gjøre til doktor; ta doktorgrad'; i denne betydningen etter engelsk doctor 'forfalske'
BETYDNING OG BRUK
1 
ta doktorgrad
2 
muntlig
 arbeide, virke som lege
SITAT
  • han [har] alt tjent en vakker klat uden at ha behøvet at doktorere for dem
     (Jonas Lie Faste Forland 146 1899)
2.1 
opptre som doktor (ofte uten å være det)
; (forsøke å) kurere, helbrede
EKSEMPEL
  • doktorere (på) noen
SITATER
  • hun havde dokterert mange hun
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 279 1904)
  • jeg doktorerte paa ham med varme tallerkener og opium, og det syntes at hjælpe ganske bra
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 192 1907)
  • karen hadde ikke lyst til i vise legen at han drev og doktorerte på seg selv, og gjemte omhyggelig tuben
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 399–400 1955)
  • mønsteret [i flammebjørken] blir til når treet doktorerer seg sjøl
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 38 2014)
3 
overført
 fikse eller pynte på
; forfalske
; manipulere
SITAT
  • indikatorer er alltid problematiske – man risikerer at … de som skal rapportere, vil «doktorere data»
     (Gudmund Hernes Med på laget 41 2007)