doktorere
verb
MODERAT BOKMÅLdoktorerte, doktorert, doktorering 
preteritum
doktorerte
perfektum partisipp
doktorert
verbalsubstantiv
doktorering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåktore:´rə], [dåktəre:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin doctorare
BETYDNING OG BRUK
1
ta doktorgrad
2
muntlig
arbeide, opptre som lege
SITAT
-
han [har] alt tjent en vakker klat uden at ha behøvet at doktorere for dem
2.1
agere doktor (på)
; (prøve å) kurere
EKSEMPLER
-
doktorere på noen
-
doktorere noen
SITATER
-
hun havde dokterert mange hun(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 279 1904)
-
mønsteret [i flammebjørken] blir til når treet doktorerer seg sjøl(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 38 2014)