Det Norske Akademis Ordbok

dogmatiker

dogmatiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dogmatikeren, dogmatikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dogmatikeren
ubestemt form flertall
dogmatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dågma:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter gresk dogmatikos, substantivering av adjektivet dogmatikos; se dogmatisk, dogmatikk og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi
 teolog med dogmatikk som spesialområde
SITAT
2 
nedsettende
 person som er stivnet, fastlåst i visse systemer eller læresetninger
; person som resonnerer trangsynt dogmatisk
SITATER
  • personlig var jo Bjørnson ingen frøken og heller ikke noen moralsk dogmatiker
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 187 1979)
  • all den umenneskelighet som fanatiske dogmatikere har begått i Menneskesønnens navn
     (Aasmund Brynildsen Frihet og forpliktelse 138)
  • han framsto for meg som en firkanta dogmatiker
     (Dag Solstad Roman 1987 235 1987)
  • motstanden fra dogmatikerne i partiet var blitt så sterk at Gorbatsjovs forsøk på balansegang mellom fraksjonene låste takten i frigjøringsprosessen
     (Fritz Nilsen Norsk sosialisme – hva nå? 24 1991)
  • dogmatiker blir han først når han påberoper seg almengyldighet … i så fall blir jo han også en metafysiker
     (Sven Kærup Bjørneboe Det nye opprør? 249 2000)