dobbeltspill
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
2
uærlig, bedragersk opptreden eller handlemåte
| jf. dobbeltliv, spill
SITATER
-
den britiske regjerings dobbeltspill når det gjaldt bruddene på oljeblokaden av Rhodesia
-
enkelte tyske offiserer innså i krigens sluttfase hvordan det kom til å ende med Hitlers krigslykke, og innlot seg i all hemmelighet på et dobbeltspill med den andre siden
-
hun hadde fått nok av mannens samvittighetsløse dobbeltspill(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)