Det Norske Akademis Ordbok

dobbeltgjenger

dobbeltgjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dobbeltgjengeren, dobbeltgjengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dobbeltgjengeren
ubestemt form flertall
dobbeltgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´b(ə)ltjeŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Doppelgänger; annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
i folketro
 person som kan vise seg på to steder samtidig
SITATER
  • jf.
     
    det er som om et annet vesen inne i mennesket – en indre dobbeltgjenger – overtar hele kontrollen av muskler og nerver og lager en mekanisk kopi av et menneske - stivt og falskt
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 84 1966)
  • jf.
     
    Freud [kommer] fram til kjennetegn ved det som preger det uhyggelige: det spaltete jeg – dobbeltgjengeren
     (Helge Rønning Den umulige friheten 297 2006)
person som er så påfallende lik en annen at de kan forveksles
EKSEMPEL
  • ha en dobbeltgjenger
SITATER
  • den mand han hadde styrtet løs paa og gjennemboret med sin dolk, var selvfølgelig ikke Stein Rask, men kun hans dobbeltgjænger
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 57 1919)
  • Saddam sendte ikke sjelden ut dobbeltgjengere på «offentlige opptredener» hvis han fryktet attentater eller bare ikke gadd en dag
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 286 2014)
  • jf.
     
    blek piggsopp … er kjent som en av de såkalt fem sikre matsoppene, uten giftige dobbeltgjengere
     (Funga 2023/nr. 1/18)