Det Norske Akademis Ordbok

divinatorisk

divinatorisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdivinatorisk
nøytrum
divinatorisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[divinato:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk divinatorisch; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som har karakter av, fremtrer, virker ved divinasjon
; profetisk
; synsk
EKSEMPEL
  • ha divinatoriske evner
SITAT
  • orakelet i Delfi brukte røkelse av forskjellig art for å sette Pythia i forbindelse med guderne og gi hennes orakelsvar det rette åndfulle og divinatoriske sving
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)