distrahere
verb
MODERAT BOKMÅLdistraherte, distrahert, distrahering 
preteritum
distraherte
perfektum partisipp
distrahert
verbalsubstantiv
distrahering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[distrahe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin distrahere, av dis- og trahere 'trekke', grunnbetydning 'dra til forskjellige kanter, rive løs, rive i stykker'; se også distraksjon
BETYDNING OG BRUK
gjøre adspredt, tankespredt
; forstyrre (under arbeid, i en viss hensikt)
EKSEMPLER
-
distrahere noen
-
distraheres av noe
-
virke distraherende
SITATER
-
[jeg] mødes med Eders Høivelbaarenhed paa et sted, hvor man ikke distraheres af vulgus
-
jeg maa nogensteds hen, hvor der er sol, lys, gemytlighed … lidt musik, lidt teater, lidt at distrahere mig med
-
guttungen påstår at han må ha på stereoanlegget når han gjør lekser, at han blir så jævlig distrahert når det er helt stille(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
-
han var snill og grei, men ukonsentrert. Ble lett distrahert(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
-
kulturlivet og pressen er langt på vei blitt sandkasser hvis mål er å distrahere folk bort fra de store spørsmål