Det Norske Akademis Ordbok

distraksjon

distraksjon 
substantiv
BØYNINGen; distraksjonen, distraksjoner
UTTALE[distrakʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin distractio (genitiv distractionis), verbalsubstantiv til distrahere; se distrahere
BETYDNING OG BRUK
1 
åndsfraværelse
; tankespredthet
; adspredthet
SITATER
  • han lo over sin egen distraktion
     (Amalie Skram Constance Ring 284 1885)
  • halvt i distraktion læste jeg de to tre ord
     (Alexander L. Kielland Samlede digterverker (1934) IV 224)
  • fru Colletts distraktioner og smaa besynderligheder
     (John Paulsen Mine Erindringer 100 1900)
  • noe han i distraksjon har kommet til å kaste
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
2 
noe som distraherer eller flytter oppmerksomheten bort fra det som er viktig eller aktuelt
SITATER
  • vi har herlig veir for tiden … og ingen nævneverdige distraktioner
     (Harald Grieg Nordahl min bror 131 1956)
     | Nordahl Grieg i brev
  • hjemme, ingen distraksjoner relatert til arbeidet. Etter hvert ble oppmerksomheten ledet mot andre kilder til distraksjon. Lenestolen, for eksempel
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • jeg har innordnet meg etter hva jeg liker å gjøre: Lese og skrive, gå og sykle, elske med kjæresten min, leke og være sammen med sønnen min, alt annet er distraksjoner
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • holde distraksjonene fra livet
     (Lars Saabye Christensen (red.) Hjemmekontoret 15 2022)