Det Norske Akademis Ordbok

distinksjon

distinksjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; distinksjonen, distinksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
distinksjonen
ubestemt form flertall
distinksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[distiŋkʃo:´n], [distiŋʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin distinctio (genitiv distinctionis), avledet av distinguere; se distingvere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å distingvere, skjelne mellom forskjellige ting
; (begreps)forskjell
EKSEMPLER
  • (gjøre) nødvendige distinksjoner
  • fine distinksjoner
SITATER
  • en distinksjon mellom to begreper som for ham hadde virket ganske enkle
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 45 1994)
  • forskjellen mellom det naturlige og det kunstige hadde vært en av de mest grunnleggende distinksjonene innenfor aristotelisk filosofi
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 37 2012)
2 
militærvesen, på befalsuniform
 merke, kjennetegn som angir grad
SITATER
  • en tætknappet uniformsfrakke med forgyldte knapper, men uten distinksjoner
     (Christian Sparre «Alabama» 149 1911)
  • en adjutant [rev] av ham distinksjonen
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)