Det Norske Akademis Ordbok

distanse

distanse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; distansen, distanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
distansen
ubestemt form flertall
distanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dista´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk distance, av latin distantia, avledet av distare 'være (langt) borte, være fjern'; jf. engelsk distance
BETYDNING OG BRUK
SITAT
  • kutteren holdt sju mils fart og tilbakela den 190 mil lange distansen til Shetland i lett bris og rolig sjø
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
utseilt distanse
sjøfart
 tilbakelagt strekning (i løpet av et visst tidsrom)
på distanse
fra et sted med avstand til et (angitt) utgangspunkt
; på avstand
  • jeg [hjelper] med opråb – på distance!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 133)
idrett
 fastsatt strekning i løp
EKSEMPEL
  • han løper best på korte distanser
nå især idrett
 | jf. distanseskudd
EKSEMPEL
  • skudd fra distanse
SITATER
  • det er virkelig forfærdelige distancer her i Kristiania. Man skal ikke kunne nægte, at det nu er en stor by
     (Elisabeth Schøyen Kvindeskjæbner 10 1886)
  • når [linjespiller] Løke pakkes inn, tvinges Larvik-spillerne til å skyte mer fra distanse
     (Hamar Arbeiderblad 16.03.2011/22)
overført
 følelsesmessig avstand
EKSEMPLER
  • holde en viss distanse til naboene
  • forfatterens manglende distanse til emnet
SITAT
  • Ibsens korrespondanse bør selvsagt leses med en viss kritisk distanse
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)