Det Norske Akademis Ordbok

strekning

strekning 
substantiv
BØYNINGen; strekningen, strekninger
UTTALE[stre`kniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til strekke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å strekke(s)
; strekking
EKSEMPEL
  • strekning av fibermateriale før spinning
2 
veilengde
; distanse
EKSEMPEL
  • tilbakelegge en lang strekning
SITATER
  • den 120 kilometer lange strekningen fra Oslo til Sandefjord
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • [toget] gjør unna en lengre strekning i fin flyt
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • når hun skal hjem, må hun ta bussen så langt det lar seg gjøre, så skifte over til taxi den siste strekningen
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
2.1 
(sammenhengende) landområde, areal
EKSEMPEL
  • over store strekninger
SITATER
  • strækningen mot nord lige indtil det hvide Hav
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 148)
  • vi kommer ut på en åpen strekning
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • nesten endeløse strekninger med åkre og jorder
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)