prisme
substantiv
UTTALE[pri`smə]
ETYMOLOGI
fra gresk prisma, avledet av prizein 'sage igjennom'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk
legeme hvor endeflatene er to parallelle, kongruente mangekanter
og sideflatene er parallellogrammer
2
optikk
gjennomsiktig legeme, f.eks. av glass, kvarts eller plast,
med slepne, plane flater, som kan bryte en lysstråle og spalte den
i forskjellige farger, brukt f.eks. i kikkerter og lysekroner
SITATER
-
hængelamper med prismer
-
røyken drev grå og blå over bordet og prismene raslet
3
prismeformet (sekskantet) stykke krutt (bomullskrutt,
svartkrutt eller brunkrutt)
SITAT
-
fire prismer bomuldskrudt