diskriminator
substantiv
BØYNINGen; diskriminatoren, diskriminatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskriminatoren
ubestemt form flertall
diskriminatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskrimina:´tor]
ETYMOLOGI
fra engelsk discriminator, fra latin discriminator,
avledet av discriminare; se diskriminere; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
elektronikk
demodulator som brukes
blant annet i FM-radiomottagere for å skille lydsignalet fra den modulerte
bærebølgen
| jf. modulere