diskresjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diskresjonen, diskresjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskresjonen
ubestemt form flertall
diskresjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskreʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk discrétion, av latin discretio (genitiv discretionis), verbalsubstantiv til discernere 'skille, adskille, dele'; jf. diskré
BETYDNING OG BRUK
1
det å være diskré
; varsomhet
; taktfullhet
; tilbakeholdenhet
SITAT
-
Agni har den dannelsen og diskresjonen som kan følge generasjoners økonomiske mulighet til å nyte det beste fra alle kulturer(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
1.1
det å (kunne) la være å bringe videre eller røpe fortrolig
eller kompromitterende informasjon
EKSEMPEL
-
behandle en sak med diskresjon
SITATER
-
[pikens] barn var han – Foksen – far til. Han kom for at be presten om diskretion
-
[hun] var en dame med prinsipper og diskresjon. Hun holdt munnen strengt lukket til vi var alene i rommet(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
-
streng diskresjon er legens fornemste plikt(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)