Det Norske Akademis Ordbok

driks

driks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; driksen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
driksen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[driks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk dricks, forkortet form av drickspengar
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 drikkepenger
; tips
SITATER
  • han betalte serveringsdama, og ga samtidig overdrevent mye driks
     (Dag Solstad 25. september-plassen 174 1974)
  • på den jobben nytter det ikke å være sur, det slår ut på driksen med en gang
     (Sverre Asmervik Skilt 60 1976)
  • jeg [visste ikke] hvor mye det var rimelig å legge igjen som driks
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 95 1998)
  • Mikael sopte driksen ned av bordet og stakk myntene i sin egen lomme
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)