Det Norske Akademis Ordbok

diskontinuerlig

diskontinuerlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdiskontinuerlig
nøytrum
diskontinuerlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskåntinue:´rli], [di´skåntinuerli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk diskontinuierlich, fra middelalderlatin discontinuus, av dis- og latin continuus 'kontinuerlig, sammenhengende, uavbrutt', jf. kontinuerlig
BETYDNING OG BRUK
som ikke er kontinuerlig, sammenhengende
 | jf. diskontinuitet
EKSEMPLER
  • en diskontinuerlig utvikling
  • diskontinuerlige arbeidstidsordninger
SITATER
  • diskontinuerlig og helkontinuerlig skiftgang [for skiftarbeidere]
     (Orientering 1970/3/13/3)
  • feminin kjærlighet er preget av kontinuitet, mens menns [kjærlighet] er mer diskontinuerlig
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
UTTRYKK
diskontinuerlig funksjon
matematikk
 funksjon som ikke er kontinuerlig i definisjonsområdet
 | motsatt kontinuerlig funksjon