diskontør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diskontøren, diskontører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskontøren
ubestemt form flertall
diskontører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskåntø:´r]
ETYMOLOGI
fra tysk Diskonteur
BETYDNING OG BRUK
økonomi, om eldre forhold
person eller bank som kjøper veksel (eller lignende verdipapir) før forfallsdag med fradrag
av diskonto
| jf. diskontere, diskontobank
EKSEMPEL
-
vekselen ble diskontert hos en privat diskontør
SITATER
-
vore «pengemænd», diskontører, eller som uopdragne mennesker kalde dem, aagerkarle
-
diskontøren [henvendte] sig til Gamle Frik, som uten at sige et ord betalte vekselen
-
diskontører, kapitalister, driftsherrer