Det Norske Akademis Ordbok

diskonto

diskonto 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diskontoen, diskontoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diskontoen
ubestemt form flertall
diskontoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskå´nto]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Diskonto, muligens fra gammelfransk discompte, descompte 'fradrag, rabatt'; jf. diskontere
BETYDNING OG BRUK
1 
økonomi, mest om eldre forhold
 rentefradrag ved betaling eller kjøp av gjeld før forfall (særlig det rentebeløp som trekkes fra en veksels pålydende når den kjøpes av bank før forfallsdag)
; uopptjente renteinntekter
EKSEMPEL
  • banken utbetalte vekselbeløpet fratrukket diskonto
1.1 
prosentsats som slik rente regnes ut etter
; diskontosats
EKSEMPEL
  • sette opp diskontoen
SITATER
  • discontoen begyndte at stige
     (Alexander L. Kielland Fortuna 240 1884)
  • det var, som om forretningsstanden ikke merket den høie diskonto
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 59)
2 
økonomi, om eldre eller utenlandske forhold
 rentesats på (kortsiktige) lån gitt av sentralbank til private banker
 | jf. styringsrente
SITATER
  • diskontoen er den rente Norges Bank beregner for sine utlån til bankene
     (Sjur Lindebrække Tro og tillit 161 1983)
  • [Einar Gerhardsens regjering foretok en] hevning av diskontoen
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)