Det Norske Akademis Ordbok

harmonere

harmonere 
verb
BØYNINGharmonerte, harmonert, harmonering
UTTALE[harmone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk harmonieren; jf. harmoni
BETYDNING OG BRUK
litterært
 stemme overens
; passe (godt) sammen (med)
; samsvare
EKSEMPLER
  • fargene harmonerer godt
  • dette harmonerer dårlig med det han tidligere har sagt
SITATER
  • der var væsensslektskap mellem dem. Hvorfor kunde de da ikke harmonere allikevel
     (Sigrid Undset Jenny 273 1911)
  • han får ikke målerstanden til å harmonere med antallet rubrikker han skal fylle ut
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 186 1997)
     | om avlesing av strømmåler
  • [guttene] vil ha luer på hodene som harmonerer med jentenes sjal
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)