dise verb MODERAT BOKMÅLdiset, diset, dising preteritum diset perfektum partisipp diset verbalsubstantiv dising FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[di:`sə] ETYMOLOGI avledet av dis BETYDNING OG BRUK sjelden anvende pronomenet De i tiltale ; si De til | i motsetning til duse, dutte; jf. være dis
