duse
verb
MODERAT BOKMÅLduset, duset, dusing 
preteritum
duset
perfektum partisipp
duset
verbalsubstantiv
dusing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
tiltale med du (særlig når det er upassende)
; dutte
SITATER
-
snart ville vi [maharajaen og jeg] treffes i Europa hvor dusingen ennå sto ved makt
-
[C.J. Hambro] følte til tider «dusingen» i Stortinget som en slags utglidning