dioksin
substantiv
UTTALE[diåksi:´n]
BETYDNING OG BRUK
kjemi
gruppe av klorerte, aromatiske hydrokarboner som dannes under
forbrenning av organisk materiale når det er klor til stede
| jf. miljøgift
SITATER
-
preparatene kunne inneholde de ekstremt giftige og teratogene dioxiner(Dagbladet 1971/219/3/4)
-
dette stoffet – dioxin – er nærmest uten like når det gjelder evne til å deformere avkom hos dyr(Dagbladet 1973/83/6/4–5)