diogeneslykt
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dio:´g(ə)nəs-]
ETYMOLOGI
første ledd det greske mannsnavnet Diogenes; etter Diogenes fra Sinope (ca. 400–ca.
325 f.Kr.), gresk filosof som skal ha gått omkring på torget med lykt
ved høylys dag for å finne mennesker; jf. diogenisere
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden, overført
vismannens tanke som skal vise vei til erkjennelse
| jf. lete med lys og lykte
SITAT
-
frem med Diogeneslykten, Basilios! Lys op i dette nattemulm. – Hvor er kristendommen?