diogenisere
verb
MODERAT BOKMÅLdiogeniserte, diogenisert, diogenisering 
preteritum
diogeniserte
perfektum partisipp
diogenisert
verbalsubstantiv
diogenisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diogenise:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av det greske mannsnavnet Diogenes med suffikset -isere; etter
Diogenes fra Sinope (ca. 400–ca. 325 f.Kr.), gresk filosof som
skal ha bodd i en tønne og som ikke hadde mer enn bare noen ytterst
få eiendeler; jf. diogeneslykt
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
leve som Diogenes i tønnen
; leve isolert og uavhengig av ønske om ytre goder
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 347