Det Norske Akademis Ordbok

dimiss

dimiss 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dimissen, dimisser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dimissen
ubestemt form flertall
dimisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dimi´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av dimisjon
BETYDNING OG BRUK
religion, sjelden, om eldre forhold
 dimisspreken
SITATER