dimiss
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dimissen, dimisser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dimissen
ubestemt form flertall
dimisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dimi´s:]
ETYMOLOGI
forkortet form av dimisjon
BETYDNING OG BRUK
religion, sjelden, om eldre
forhold
SITATER
-
Grundtvigs tekst til dimis 1810| fotnote
-
præke til dimis