dimisspreken
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd forkortet form av dimisjon
BETYDNING OG BRUK
religion, om eldre forhold
prekenprøve som en teologisk kandidat må avlegge for å
få et geistlig embete
SITAT
-
Dimiss-prædiken i Opslo kirke, Hellig Trefoldigheds fest 1833