dikterkonge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
den ypperste, beste blant et lands, en tids diktere
| jf. konge
SITAT
-
dikterkonge het jeg her paa plakaten – og jeg gyste