Det Norske Akademis Ordbok

determinativ

Likt stavede oppslagsord
determinativ 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdeterminativt
nøytrum
determinativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[detæ´rminativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déterminatif, av latin determinatus, perfektum partisipp av determinare; se determinere
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk, om ord
 som avgrenser, spesifiserer referansen til et substantiv
; som bestemmer et substantiv
 | jf. determinativ (substantiv)
EKSEMPEL
  • determinativt ledd
     | jf. adledd
2 
grammatikk, om sammensetning
 som har et etterledd som angir hovedbetydning, og et forledd som avgrenser, modifiserer denne betydningen
SITAT