destruktivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; destruktiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
destruktiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[destruktivite:´t]
ETYMOLOGI
avledet av destruktiv med
suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være destruktiv
; evne til å ødelegge
SITATER
-
ødeleggelsesprinsipper som i destruktivitet kommer opp mot atombomben(Farmand 1968/31/17/1)
-
ukontrollert og meningsløs destruktivitet
-
vi visste hva vi skjøv vekk fra tankene; fordommene og konformiteten, destruktiviteten og selvforakten