desillusjonert
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´s:iluʃonert]
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av desillusjonere
BETYDNING OG BRUK
som ikke (lenger) har illusjoner
; skuffet
SITATER
-
jeg følte meg desillusjonert, deprimert
-
det [Johan Sebastian Welhaven] så av dansk politikk, gjorde ham desillusjonert(Anne-Lise Seip Demringstid 330 2007)
-
de unge auf-ere som ennå ikke var forherdet … ennå ikke desillusjonerte med hensyn til hva som er mulig(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)