desillusjonere
verb
MODERAT BOKMÅLdesillusjonerte, desillusjonert, desillusjonering 
preteritum
desillusjonerte
perfektum partisipp
desillusjonert
verbalsubstantiv
desillusjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´s:iluʃonerə]
ETYMOLOGI
fra fransk désillusionner, av dés (jf. des-) og illusionner 'skape illusjoner'; se også desillusjonert
BETYDNING OG BRUK
særlig i presens partisipp
ta illusjonene fra (noen)
; berøve (noen) et lyst syn på tilværelsen
| jf. desillusjonert
SITATER
-
jeg vet ikke om jeg skal si, at refleksjonene er opløftende eller desillusjonerende
-
teatret må [ifølge Thomas Mann] virke for å desillusjonere og for å aktivisere menneskene, bortrydde foreldede ideologier, tankeformer og følelsesmåter
-
en brutal og ganske desillusjonerende overgang(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
-
den idealistiske forfatter desillusjoneres(Helge Rønning Den umulige friheten 205 2006)