deputert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depute:´rt]
ETYMOLOGI
substantivering av perfektum partisipp av deputere
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden og især arkaiserende
medlem av en representativ forsamling eller styre
; utsending
| jf. meddeputert
SITAT
-
en forening [i Norsk Luthersk Misjonssamband] sendte [i 1891] en kvinnelig deputert (utsending) [til generalforsamlingen] for første og siste gang(VG 06.07.1997/24)
2
om utenlandske forhold
medlem av deputertkammer i folkevalgt, lovgivende forsamling
SITATER
-
han [hadde] som deputert vunnet seg en sterk posisjon i Deputertkammeret ved sin uforferdethet
-
i 1848 ble Louis Napoleon valgt som deputeret for Corsica til nasjonalforsamlingen
-
om italienske forhold[partilederen] er verken deputert eller senator, og kommer inn i Chigi-palasset kjøkkenveien uten å være valgt til dette av folket(dagbladet.no 14.02.2014)