depositurus
substantiv
BØYNINGen; depositurusen, deposituri 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
depositurusen
ubestemt form flertall
deposituri
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depositu:`rus]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin depositurus
(cornua) 'som skal legge ned (hornene)', futurum partisipp av deponere (cornua) 'legge ned (hornene)'; betegnelsen viser til en gammel
akademisk seremoni der studentene var iført horn, som symbol på de
ustudertes dyriske uvitenhet; ved å legge ned hornene ble man tatt
opp som student; jf. deponere og russ
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
vordende student under seremoni hvor vedkommende erklæres
opptatt blant akademikerne
SITAT
-
kom frem depositurus!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 89)