Det Norske Akademis Ordbok

deontologi

deontologi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deontologien, deontologier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deontologien
ubestemt form flertall
deontologier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deåntologi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av deonto-, til gresk deon (genitiv déontos) 'det som bør gjøres; plikt', og -logi; jf. deontisk
BETYDNING OG BRUK
filosofi, logikk
 den oppfatning at moralsk pliktfølelse er et grunnleggende fenomen
; pliktlære
 | jf. teleologisk
EKSEMPEL
  • det skilles mellom handlings-deontologi og regel-deontologi