Det Norske Akademis Ordbok

deontisk

deontisk 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdeontisk
nøytrum
deontisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deå´ntisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av deont-, til gresk deon (genitiv déontos) 'det som bør gjøres; plikt', og -isk
BETYDNING OG BRUK
filosofi, logikk, om utsagn
 som sier at noe er tillatt, påbudt eller forbudt
SITAT
  • deontisk logikk (en gren av modal logikk) er logikken for forpliktelse og tillatelse, og ble «født» hjemme hos von Wright i Cambridge ved juletider 1949
     (Aftenposten 13.06.1996/23)
UTTRYKK
deontisk modalitet
1 
logikk
 én av tre hovedtyper modalitet, hvor saksforholdet sees i forhold til sosiale lover og normer
2 
grammatikk, om verb
 modalitet som gjelder ønsket om å få gjennomført handlingen i utsagnet
 | til forskjell fra epistemisk modalitet
  • modalverbet «måtte» har deontisk modalitet i «Kåre må reise hjem» og epistemisk modalitet i «Kåre må være syk»