Det Norske Akademis Ordbok

"den troende"

16 treff

  • barmhjertighetshandling

    substantiv uegennyttig handling motivert av barmhjertighetsfølelse ...
  • bibelleser

    substantiv person som hyppig leser Bibelen ...
  • ikke-troende

    adjektiv som ikke har noen religiøs tro jf. vantro ...
  • paranormal

    adjektiv som ikke kan forklares rasjonelt, som menes å ha evne til overnaturlige, oversanselige opplevelser jf. parapsykologisk ...
  • uforanderlighet

    substantiv det å være uforanderlig ...
  • kristuskrans

    substantiv armbånd hvor hver av de 18 perlene symboliserer deler av livet og den kristne tro og skal hjelpe den troende til å fokusere på bønn jf. rosenkrans ...
  • forutsetning

    substantiv det å forutsette, noe man forutsetter, antar som gitt, postulat, omstendighet, betingelse som ligger til grunn for eller muliggjør noe ...
  • frata

    verb ta (noe) fra (noen) ...
  • troende

    adjektiv fast og sikker i sin religiøse overbevisning, til forskjell fra vantro, ikke-troende, fast og sikker i en oppfatning (på lignende måte som det religiøse men...
  • nådegave

    substantiv gave tenkt gitt fra Gud til en troende av nåde (dvs. uten at den troende selv har gjort seg fortjent til det), åndsgave gave som man mottar av noens nåde, velvilligh...
  • korsvei

    substantiv vei (opprinnelig om via dolorosa i Jerusalem) til valfartskirke, valfartsmål med 14 innlagte stasjoner, bønnepunkter hvor den troende stanser, minnes (ledd i) Jesu lidels...
  • frelse

    substantiv det å være frels, fri, det å frelse(s), fri(s) fra fangenskap, fare e.l., befrielse fra synd og død (gjennom Kristus) jf. omvendelse ...
  • tilbakeføre

    verb bringe (noe(n)) tilbake dit hvor det (eller vedkommende) kom fra, forandre (noe) til opprinnelig tilstand føre, lede (noe) tilbake (til utgangspunkt, opphav, årsak e.l.) ...
  • vekkelse

    substantiv det å vekke(s) til liv (av dvale, død e.l.), det å vekke(s) til å utfolde seg e.l. det å vekke(s), (åndelig) bevegelse, strømning som best&...
  • søster

    substantiv jente, kvinne i sett i forhold til den eller dem som hun har felles foreldre med, jf. storesøster, lillesøster, helsøster, halvsøster, tvillingsøst...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt