Det Norske Akademis Ordbok

demoni

demoni 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demoni:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Dämonie, avledet av Dämon, se demon
BETYDNING OG BRUK
demonisk tenkemåte eller handlemåte
; djevelsk ondskap
 | jf. simoni
SITATER
  • Wilde er likesom Byron en til det ytterste fullkommengjort dandytype, dog uten dennes demoni
     (A-magasinet 14.03.1931/11)
  • demoniet, det destruktive
     (Samtiden 1953/242)
  • sadismen og demonien hos makthaverne [i Nazi-Tyskland]
     (Theo Findahl Undergang 14 1945)
  • den brennende lidenskap og demoni som dirrer i «Kreutzersonaten»
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 116 1948)
  • [Hitler] viste oss at demoni ikke er en oppfinnelse av prelater, men en skrekkelig realitet i verden
     (Morgenbladet 1957/176/2/6)
  • [romantikernes] betoning av det indre følelseslivet som fører til sentimentalitet og demoni
     (Klassekampen 15.03.2012)