Det Norske Akademis Ordbok

demisjonere

demisjonere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdemisjonerte, demisjonert, demisjonering
preteritum
demisjonerte
perfektum partisipp
demisjonert
verbalsubstantiv
demisjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demiʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démissionner, avledet av démission; se demisjon
BETYDNING OG BRUK
1 
politikk, foreldet, særlig om regjering eller regjeringsmedlem
 ta frivillig avskjed
SITATER
  • [statsministeren] demisjonerte med den øvrige regjering efter Lilleborgsakens behandling
     (Morgenbladet 1931/246/1/2)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    efterat regjeringen Harlem Brundtland naturlig nok valgte fredag den trettende som den dag da den fratrådte og all landsens ulykke inntraff i Norge, ser den demisjonerte statsminister visstnok frem til kommende blåmandager
     (Aftenposten 14.10.1989/2)
2 
inngi demisjon